ຄຳ·Entry
ຫັກ
verb໑
ພັບງໍເຂົ້າ ຫຼື ເຮັດໃຫ້ພັບໃຫ້ງໍ ເພື່ອໃຫ້ຂາດ ຫຼື ຫຼຸດອອກຈາກກັນ, ທົບຕ່າວ ຫຼື ທົບຫຼົບໄປຫຼົບມາ ເພື່ອໃຫ້ຂາດ ເຊັ່ນ ຫັກຂາກົບ, ຫັກອົກຫັກໃຈ ກໍວ່າ.
To bend or fold something until it breaks or separates; to snap or break.
Reverse lookup →No synonyms recorded — the reverse index may still surface results.
Spotted something else?Full correction form →